Stor kokebok (for større om mindre husholdninger osv.)
Bokas fulle navn er Stor kokebok for større og mindre husholdninger. Kokning, bakning, syltning, vinlægning, slagtning, hermetik, sykekost, menuer, anretning. I 1914 kom førsteutgaven av det som vanligvis kalles Stor kokebok, en av de mest omtalte kokebøkene her i landet. Den 20. ordinære utgaven av boken kom i 1951, etter den er det gitt ut tre faksimileutgaver (nøyaktige kopier), i 1980, 1996 og 2002. De to første er kopier av førsteutgaven, den siste av versjonen fra 1951. Før den siste av disse ”reprisene” kom i butikkene hadde Stor kokebok solgt i svimlende 213 000 eksemplarer opp gjennom årene. 1. og 2. utgaven hadde begge det såkalte hummeromslaget, tegnet av Halfdan Arneberg. For noen år siden solgte et antikvariat i Oslo en strøken utgave av 1. utgaven for 8000 kroner, men du kan få den billigere. Det handler litt om mengden sauseflekker og annen slitasje, men utgaven finnes også med andre former for privat innbinding. I …
Bokas fulle navn er Stor kokebok for større og mindre husholdninger. Kokning, bakning, syltning, vinlægning, slagtning, hermetik, sykekost, menuer, anretning. I 1914 kom førsteutgaven av det som vanligvis kalles Stor kokebok, en av de mest omtalte kokebøkene her i landet. Den 20. ordinære utgaven av boken kom i 1951, etter den er det gitt ut tre faksimileutgaver (nøyaktige kopier), i 1980, 1996 og 2002. De to første er kopier av førsteutgaven, den siste av versjonen fra 1951. Før den siste av disse ”reprisene” kom i butikkene hadde Stor kokebok solgt i svimlende 213 000 eksemplarer opp gjennom årene. 1. og 2. utgaven hadde begge det såkalte hummeromslaget, tegnet av Halfdan Arneberg. For noen år siden solgte et antikvariat i Oslo en strøken utgave av 1. utgaven for 8000 kroner, men du kan få den billigere. Det handler litt om mengden sauseflekker og annen slitasje, men utgaven finnes også med andre former for privat innbinding. I forordet skriver Henriette Schønberg Erken at ”Denne boks vidtløftige stof skyldes dels egen erfaring og en aarækkes stadige forsøk og iaktagelser, dels studiet av de mest moderne utenlandske verker”. Boken er på 708 sider, og svært innholdsrik. Råstoffene spenner fra sik til hummer, fra svinekoteletter til skilpaddesuppe: ”Skilpadden bør være fet og saa frisk som mulig – spillevende. Naar den skal slagtes, lægges den enten paa ryggen paa et skraanende bord, eller man hænger den i bakbenene. I begge tilfælde slaaes en slynge om halsen paa den, naar den stikker hodet frem. Hodet trækkes ut saa langt som mulig og hugges av”. Stor kokebok har hele fem oppskrifter på (ekte og falsk) skilpaddesuppe, men dette var neppe norsk hverdagskost den gangen. I dag har boken større historisk og kulturell verdi enn den er nyttig som kokebok. Arne Brimi har i et intervju med Dagbladet sagt at ”jeg bruker den av og til for å se hvordan ting var”, mens Ingrid Espelid Hovig forteller at ”den har vel ikke inspirert meg så veldig under arbeidet med mine egne bøker og programmer, men ofte har jeg brukt den som sammenligningsgrunnlag". ”Et klenodium jeg har respekt for”, sier Bent Stiansen til den samme avisen.
I kapitlet ”Litt sykepleie og sykemat” gir forfatteren følgende råd: ”Spørg aldrig den syge, hvad han vil ha at spise, tænk selv ut det bedste”. Og det beste kan være havrevand, eggedram (eggeplomme, melis og kald, sterk kaffe), vann (kokt vann som vispes med en gaffel), stekte gjetekillinger og omelett med spinat.
– Per
